En voldsom maktbalanse? : en studie av relativ makt og forekomst av partnervold

Studien undersøker sammenhengen mellom partneres relative maktforhold og utøvelse av partnervold. Maktbalansen i parforholdene defineres gjennom partneres relative utdannings- og inntektsnivå. Jeg skiller mellom tre typer partnervold: fysisk makt- eller voldsbruk, psykisk vold og både fysisk og psykisk vold. Studien viser at partneres maktforhold har liten betydning for hvorvidt det utøves utelukkende fysisk vold. Derimot øker risikoen for å utsettes for utelukkende psykisk vold hvis egen inntekt eller utdanning overstiger partners. Relativ makt har betydning for kvinners, men ikke for menns erfaringer med både fysisk og psykisk partnervold. Kvinner med høyere inntekt eller utdanning enn partner har en forhøyet risiko for å utsettes for denne typen partnervold

Trusler og trusselhendelser mot politikere: En spørreundersøkelse blant norske stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

I hvilken grad har norske stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer blitt utsatt for uønsket og truende oppførsel og faktiske angrep? Hvilke konsekvenser får slike truende hendelser for deres privatliv og politiske virke? Dette er sentrale spørsmål i den første kartleggingsstudien av dette i Norge

Facing Complexity: Police officers’ reasoning and response to human trafficking

Menneskehandel er en form for kriminalitet det kan være særlig utfordrende å arbeide med for politiet. Mange ofre er redde for å samarbeide med politiet. Sakene er ofte vanskelige å bevise, og de kan dermed også være vanskelige å føre for retten. Det er heller ikke slik at alle ofre ønsker saken sin behandlet i domstolen. Mange ønsker bare hjelp til å komme seg ut av situasjonen de befinner seg i. Denne studien viser at polititjenestepersoner finner både kreative og pragmatiske måter å tilnærme seg menneskehandelsfeltet på. Politifolk har et stort handlingsrom og gode muligheter til å gjøre skjønnsmessige vurderinger i arbeidet sitt – både i valg av strategier og i valg av målsetting. Et godt eksempel er Lime-saken, der politiet samarbeidet tett med NAV og Skatteetaten. Gjennom samarbeidet fikk politiet tilgang til en "utvidet verktøykasse", som inkluderte både egne og andre etaters sanksjonsmuligheter. Slikt samarbeid gir politiet god mulighet til å balansere mellom ulike metoder og strategier, slik at de kan tilnærme seg kriminaliteten på den antatt mest effektive måten. Ofte vil valg av tilnærming bestemmes ut fra et ønske om straff og domfellelse av gjerningspersonene. Studien viser likevel at det også finnes alternative måter å forstå suksess på i møtet med menneskehandel. Gjennom den enkelte polititjenestepersons forståelse av mål og suksess, der også hensynet til offeret og offerets egne ønsker ivaretas på en best mulig måte, utfordres politiorganisasjonens formelle forventninger om domfellelser i arbeidet mot menneskehandel

Den voldsomme balansen : En kvantitativ studie av betydningen av relativ makt for forekomsten av partnervold

Denne oppgaven undersøker forekomsten av partnervold og hvilken betydning partneres relative maktforhold har for utøvelsen av slike voldshandlinger. Maktbalansen i parforholdene defineres ut ifra tre relative mål på sosioøkonomisk status: partnernes relative utdanningsnivå, relative sysselsettingsstatus og deres relative inntektsnivå. Ved å bruke data fra en representativ undersøkelse av forekomsten av vold i Norge (2003) undersøkes gifte og samboende menn og kvinners erfaringer med ulike former for partnervold (N = 3431). All makt- eller voldsbruk som undersøkes er utøvd av respondentenes daværende ektefelle eller samboer. Det skilles mellom tre ulike former for partnervold: bruk av kun fysisk makt, bruk av kun psykisk vold og bruk av både fysisk makt og psykisk vold mot partner. Analysene viser at fordelingen av makt innenfor parforholdet ikke har noen utpreget betydning for hvorvidt det utøves kun fysisk maktbruk. Derimot ser dette ut til å ha en betydelig innvirking på utøvelsen av psykiske voldshandlinger. Av analysene fremgår det at både menn og kvinner som er i en sterkere maktposisjon enn partner har en forhøyet risiko for å bli utsatt for psykisk partnervold. Sannsynligheten for å bli utsatt for psykisk vold stiger parallelt med maktskjevheten mellom partnerne. Dette betyr at jo høyere inntekten eller utdanningen er i forhold til partner, desto høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for psykisk vold. Når det gjelder risiko for å bli utsatt for både fysiske og psykiske voldshandlinger fra partner, viser analysene at maktbalansen i parforholdet hovedsakelig har betydning for kvinners voldsrisiko. Kvinner som har høyere inntekt, høyere utdanning eller som er i arbeid når partner er arbeidsledig har en forhøyet risiko for å utsettes for begge disse formene for partnervold. Det å være i arbeid når partner er arbeidsledig øker også menns risiko for å utsettes for denne sammensatte voldsformen. Funnene antyder at det er ulike mekanismer i virkning bak de ulike voldshandlingene, og slik understrekes relevansen av å skille mellom ulike typer voldshandlinger i studier av partnervold. Studien skiller seg klart fra hva som foreligger av tidligere forskning på partnervold i Norge. For det første undersøkes forskjellige former for partnervold separat. Slik tegnes et mer nyansert bilde av partnervold enn det som har kommet frem i tidligere studier. For det andre fokuserer studien på relasjonelle forklaringsfaktorer. Slike faktorer er foreløpig ikke undersøkt i Norge, ettersom den norske forskningen kun har fokusert på forskjellige former for individuelle faktorer. Analysefunnene som påvises i oppgaven antyder at det er både relasjonelle og individuelle mekanismer i virking, og at disse derfor må studeres sammen. For det tredje argumenteres det for å forstå voldsbruk i lys av kulturelle forståelser av maskulinitet og femininitet. Menn og kvinner må forholde seg til de kulturelle normene rundt kjønn og makt, og for å forstå mer av både likheter og forskjeller i menn og kvinners voldsbruk må volden ses i forhold til slike sosiale kjønnsrollenormer. Ettersom den norske forskningen på partnervold er forholdsvis begrenset, er dette en tilnærming som foreløpig har fått lite fokus

Facing complexity: Police officers’ reasoning and response to human trafficking

When confronted with complex criminal activities, police officers must deal with situations that do not always fit well with their organization’s regulatory framework and core objectives. While police management tends to stress convictions and the demonstration of police authority as core organizational goals, frontline officers may have other, or additional, understandings of goals and success, which include ones more concerned with the situation and needs of their clients. Nevertheless, the issue of subjective understandings of goals and success among police officers and its implications for their performance has received little attention in the research literature. This thesis is about how individual members of the police interpret and carry out their work when dealing with complex crimes. As an empirical window into this topic, I explore how police officers and police prosecutors deal with the issue of trafficking in human beings (THB). When handling such crimes, police officers may find that challenges regarding securing and maintaining victim cooperation, or pursuing convictions while also properly safeguarding victims’ wishes and needs, may be a complicating factor. From a sociological perspective, one of the key questions in this context concerns the relation between the expectations of the police organization and how individual police officers understand and perform their work. Employing street-level perspectives and theoretical perspectives from the sociology of organizations, the study seeks to acquire new insights into police responses to complex crime and to understand how individual officers make use of their discretionary power in their work. The study makes use of a mixed methods design, analysing quantitative and qualitative data. First, by creating a unique data set that brings together information from the Norwegian national crime register and from police case files data, it is possible to demonstrate patterns in local police responses over time. Such analyses would not have been possible using national crime data alone, or surveys, interviews or observational data. Then, to provide a deeper understanding of individual police officers’ reasoning and responses and to make it possible to identify contextual factors, the quantitative analyses are followed by two qualitative studies that further investigate some of the findings of the quantitative analyses. This produces four articles: one methodological article and three empirical studies. The first article draws upon empirical examples from my own research and demonstrates how more innovative use of police registry data will help capture the complexities of police performance and enable new insights into organizational practices. The second article makes use of data such as that set out in Article I, and explores the role of the police in the construction of THB reports. The third article moves the focus onto the individuals working in the THB field, and explores subjective conceptions of success within police organizations. Finally, the fourth article explores how police officers, as partners in inter-organizational investigations, find strategies to negotiate over organizational boundaries and jurisdictions in order to attain their goals. Drawing upon an open system model of organizations, the study depicts a dynamic interplay between the top-down and bottom-up processes within the Norwegian police organization. It shows that, because of their discretionary power, frontline workers are able to find creative ways to handle THB. Consequently, they are also able to influence the organizational context in which they operate and to regulate how policy is actually implemented. For instance, thanks to their discretionary power, police officers are able to make strategic choices between legal sanctions in order to attain their goals. The study further indicates that police officers are able to determine whether a case should be defined as a potential THB situation and whether it should be made a police priority. While frontline workers must have autonomy to perform their work within the boundaries of their organization, widespread use of discretion may also threaten the principles of the rule of law and weaken democratic control over the implementation of laws and policies. The study calls attention to potential conflicts between the goals of law enforcement and victim assistance, and argues that reliance on goal-oriented pragmatism may have serious consequences for victims. Finally, the study demonstrates that police officers see multiple ways of achieving success, including convictions, victim awareness, and crime prevention. Most notably, the safety and welfare of victims is seen to be a relevant and meaningful guiding principle that, despite the fact that it produces few visible results to prove organizational productivity, is sometimes set above the more traditional goals of crime management. The thesis provides important insights into some of the conflicts that the police face when dealing with complex crimes and offers more nuanced understandings of the different ways individual police officers view the issue of success. The study’s findings increase our understanding of the role and importance of professional discretion and of how individual officers make use of their discretionary power when carrying out their work. Seeing how police officers navigate within their environment is key to understanding how they also indirectly construct policy on the ground. Består av: Article I: Bjelland, H. F., & Dahl, J. Y. (2017). Exploring Criminal Investigation Practices: The Benefits of Analysing Police-Generated Investigation Data. European Journal of Policing Studies, 5(2), 5-23. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2452047 Article II: Bjelland, H. F. (2017). Identifying human trafficking in Norway: A register-based study of cases, outcomes and police practices. European Journal of Criminology, 14(5), 522-542. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2424434 Article III: Bjelland, H. F. (2018). Conceptions of success: Understandings of successful policing of human trafficking. Policing: A Journal of Policy and Practice, 1-14. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2570344 Article VI: Bjelland, H. F., & Vestby, A. (2017). ‘It’s about using the full sanction catalogue’: on boundary negotiations in a multi-agency organised crime investigation. Policing and Society, 27(6), 655-670. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/245213

Facing Complexity: Police officers’ reasoning and response to human trafficking

Menneskehandel er en form for kriminalitet det kan være særlig utfordrende å arbeide med for politiet. Mange ofre er redde for å samarbeide med politiet. Sakene er ofte vanskelige å bevise, og de kan dermed også være vanskelige å føre for retten. Det er heller ikke slik at alle ofre ønsker saken sin behandlet i domstolen. Mange ønsker bare hjelp til å komme seg ut av situasjonen de befinner seg i. Denne studien viser at polititjenestepersoner finner både kreative og pragmatiske måter å tilnærme seg menneskehandelsfeltet på. Politifolk har et stort handlingsrom og gode muligheter til å gjøre skjønnsmessige vurderinger i arbeidet sitt – både i valg av strategier og i valg av målsetting. Et godt eksempel er Lime-saken, der politiet samarbeidet tett med NAV og Skatteetaten. Gjennom samarbeidet fikk politiet tilgang til en "utvidet verktøykasse", som inkluderte både egne og andre etaters sanksjonsmuligheter. Slikt samarbeid gir politiet god mulighet til å balansere mellom ulike metoder og strategier, slik at de kan tilnærme seg kriminaliteten på den antatt mest effektive måten. Ofte vil valg av tilnærming bestemmes ut fra et ønske om straff og domfellelse av gjerningspersonene. Studien viser likevel at det også finnes alternative måter å forstå suksess på i møtet med menneskehandel. Gjennom den enkelte polititjenestepersons forståelse av mål og suksess, der også hensynet til offeret og offerets egne ønsker ivaretas på en best mulig måte, utfordres politiorganisasjonens formelle forventninger om domfellelser i arbeidet mot menneskehandel

The Police's Work Against Human Trafficking, 2018

The project "The Police's Work Against Human Trafficking, 2018" involves interviews with police and prosecuting lawyers who have worked with human trafficking cases. For further information about "The Police's Work Agaist Human Trafficking, 2018", please contact the principal investigator